Godt nytt år! #1 historie fra 2022: Evolusjonister innrømmer deres felts feil
David Klinghoffer; 1. januar 2023. Oversatt herfra. [Kursiv og uthevelse lagt til av oversetter.]

Følgende ble opprinnelig publisert 1. juli 2022.
En artikkel i The Guardian av vitenskapsjournalisten Stephen Buranyi representerer noe bemerkelsesverdig i måten offentligheten behandler evolusjonsteoriens feil. Tidligere har disse feilene blitt innrømmet av noen biologer ... men alltid i omgivelser (tekniske tidsskrifter, konferanser) der de trodde ingen utenfor deres profesjonelle kretser lyttet. Det er som om et ektepar gikk gjennom tøffe tider i forholdet sitt. De ville diskutere det seg imellom, med nære venner, kanskje med en rådgiver. Men for guds skyld ville de ikke lagt det ut på Facebook, der alle ekteskap er velsignet utelukkende med godt humør og lykke.

Bilde 1. Godt nytt år

Skandaløse innrømmelser
Vel, feltet for evolusjonsbiologi har nettopp gjort det samme som en massiv Facebook-dump, og innrømmet at Jim og Sandy, som alltid virket så glade, faktisk sitter faretruende på felgen. I en veldig lang artikkel deler toppnavn i feltet med Buranyi hva tilhengere av intelligent design allerede visste, men få Guardian-lesere gjettet. Overskriften fra den venstreorienterte britiske avisa spør: "Trenger vi en ny evolusjonsteori?" Svar med ett ord: ja. Lenke. Artikkelen er full av skandaløse innrømmelser:
-Hvor rart det enn høres ut, vet forskerne fortsatt ikke svarene på noen av de mest grunnleggende spørsmålene om hvordan livet på jorden utviklet seg. Ta øynene, for eksempel. Hvor kommer de fra, egentlig? Den vanlige forklaringen på hvordan vi fikk disse utrolig komplekse organene hviler på teorien om naturlig utvalg ...
Dette er den grunnleggende historien om evolusjon, som gjengitt i utallige lærebøker og populær-vitenskapelige bestselgere. Problemet, ifølge et økende antall forskere, er at det er absurd grovt og misvisende.

For det første starter det midtveis i historien, og tar for gitt eksistensen av lysfølsomme celler, linser og iris, uten å forklare hvor de kom fra i utgangspunktet. Den forklarer heller ikke tilstrekkelig hvordan slike delikate og lett forstyrrede komponenter smelter sammen for å danne et enkelt organ. Og det er ikke bare øyne den tradisjonelle teorien sliter med. "Det første øyet, den første vingen, den første morkaken. Hvordan de dukker opp. Å forklare disse er den grunnleggende motivasjonen for evolusjonsbiologi, sier Armin Moczek, biolog ved Indiana University. "Og likevel har vi fortsatt ikke et godt svar. Denne klassiske ideen om gradvis endring, en lykkelig ulykke av gangen, har så langt droppet lodrett."

Bilde 2. Begrenset effekt av naturlig utvalg

Det er visse evolusjonære kjerneprinsipper som ingen forskere seriøst stiller spørsmål ved. Alle er enige om at naturlig utvalg spiller en rolle, det samme gjør mutasjoner og tilfeldigheter. Men nøyaktig hvordan disse prosessene samhandler - og om andre krefter også kan være på jobb - har blitt gjenstand for bitter strid. "Hvis vi ikke kan forklare ting med verktøyene vi har akkurat nå," sa Yale University-biologen Günter Wagner til meg, "må vi finne nye måter å forklare på."...

-[D]et er en idékamp om skjebnen til en av de store teoriene som formet den moderne tidsalder. Men det er også en kamp om faglig anerkjennelse og status, om hvem som skal bestemme hva som er kjernen og hva som er perifert til faget. "Spørsmålet som står på spill," sier Arlin Stoltzfus, en evolusjonsteoretiker ved IBBR-forskningsinstituttet i Maryland, "er hvem som skal skrive den store fortellingen om biologi." Og under alt dette lurer et annet, dypere spørsmål: om ideen om en storslått historie om biologi, er et eventyr vi til slutt må gi opp,

"Absurd grovt og misvisende"? En "klassisk idé" som "så langt har droppet lodrett"? "Et eventyr vi endelig må gi opp"? Forskere fastlåst i en desperat kamp for "profesjonell anerkjennelse og status"? Hva med sannheten? Dette er hvordan forfattere for Evolution News har karakterisert problemene med darwinistisk teori. Men jeg forventet ikke å se den i The Guardian.

Bilde 3. Begrenset nytte av evolusjonsteorien

En kjent fortelling
Buranyi går gjennom en kjent fortelling: den moderne syntesen, utfordringen fra Extended Evolutionary Synthesis, "New Trends in Evolutionary Biology"-møtet i 2016 i Royal Society (som ble dekket her omfattende), hvordan noen evolusjonister fordømte konferansen mens andre omfavnet dens revisjonistiske budskap, forsøk på å støtte opp ikke-styrt evolusjon med eksotiske ideer om "plastisitet, evolusjonær utvikling, epigenetikk, kulturell evolusjon," etc.
Hvis du noen gang har eid en bil mot slutten av dens levetid, vil situasjonen være kjent: de mange problemene på en gang, de mange forsøkene på å fikse, utgiftene, trøbbelet, bekymringen for at bilen går i stykker og dør. ubeleilig eller farlig øyeblikk (som midt på motorveien), som alle sammen signaliserer at det er på tide å ikke selge bilen (hvem vil ha den?), men å få den tauet av og donert til veldedige formål for en skattefradrag.
Buranyi nevner ikke de intelligente designteoretikere som var til stede på Royal Society-møtet - Stephen Meyer, Günter Bechly, Douglas Axes, Paul Nelson og andre. Han nevner ikke utfordringen fra intelligent design i det hele tatt. Det er ok. Jeg forventet ikke at han skulle gjøre det. Uansett, lesere av Evolution News vil allerede være kjent med det meste Buranyi rapporterer.

Deprimerende uttalelser
Han avslutter med tilsynelatende fortvilte uttalelser fra evolusjonister i retning av: "Å, vi trengte aldri en storslått, sammenhengende teori som den, tross alt."
I løpet av det siste tiåret har den innflytelsesrike biokjemikeren Ford Doolittle publisert essays -lenke, som spolerer ideen om at biovitenskap trenger kodifisering. "Vi trenger ikke noen fordømt ny syntese. Vi trengte egentlig ikke den gamle syntesen engang," fortalte han meg ....
Beregningsbiologen Eugene Koonin mener folk bør venne seg til at teorier ikke passer sammen. Forening er en luftspeiling. "Etter mitt syn er det ingen - kan ikke være noen - enkelt evolusjonsteori," fortalte han meg.

Bilde 4. Vitenskap bygger på forutsetninger

Jeg skjønner. Evolusjonister har til nå vært veldig, veldig motvillige til å innrømme slike ting i de populære mediene. Alltid ble forpliktelsen til å presentere et illusorisk bilde av ekteskapslykke fulgt , til de urene -som, hvis de ble gitt en viss ide om sannheten, ville trekke sine egne konklusjoner og kanskje til og med ta opp totalt kjetteri som intelligent design. Nå er den illusjonen av velsignet husholdning blitt kastet til side på en høyst dramatisk måte. Les resten av Buranyis artikkel -lenke. Øyenbrynene dine vil heve segmange ganger.

DAVID KLINGHOFFER (bilde)

SENIOR stipendiat og REDAKTØR, EVOLUTION NEWS
David Klinghoffer er seniorstipendiat ved Discovery Institute og redaktør av Evolution News & Science Today, den daglige stemmen til Discovery Institutes Center for Science & Culture, som rapporterer om intelligent design, evolusjon og skjæringspunktet mellom vitenskap og kultur. Klinghoffer er også forfatter av seks bøker, en tidligere seniorredaktør og litterær redaktør ved National Review magazine, og har skrevet for Los Angeles Times, New York Times, Wall Street Journal, Washington Post, Seattle Times, Commentary og andre publikasjoner. Han ble født i Santa Monica, California, og ble uteksaminert fra Brown University i 1987 med en A.B. magna cum laude i komparativ litteratur og religionsvitenskap. David bor i nærheten av Seattle, Washington, med sin kone og barn.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund